Lyfia

Chanting

Sanskrit er det språket i India som har blitt benyttet for å formidle filosofi, klassisk litteratur og religiøse tekster. I mytologien regnes det for gudenes språk. Symbolsk sett er det et uttrykk for at språket er verdifullt og at det formidler en kunnskap som er høyere eller hinsides den som vi har tilgang på i hverdagen.

I India lærer man fremdeles tekster i spirituell og filosofisk tradisjon utenat. Denne praksisen gir en øvelse i konsentrasjon i innøvelsesfasen fordi repetisjon av tekstene krever fokus og fordi utenatlæringen tar tid. Etter at tekstene er innarbeidet, blir repetisjonen meditativ, fordi fokuset ligger på betydningen av teksten eller visualisering av innholdet i stedet for på innlæringen.

Verdien i selve språket sies å ligge i vibrasjonen av lyd og benyttes i resitasjon av såkalte mantra, slik som Aum eller Aum Namah Shivaya. Velger man å lære seg språket ikke bare for resitasjon, men grammatisk med tanke på å lese og skrive tekst, ligger det også en stor glede i å bli kjent med et komplekst og assossiasjonsrikt språk som både er presist og poetisk.

Chanting er en praksis som er mer subtil enn asana, men som vil fordype og berike forståelsen av yoga.